Header

Online Betting Starter Her

Skidronningen Marit Bjørgen

I Norge har vi mange idrettshelter. Som en liten nasjon målt i antall innbyggere vet vi å dyrke de som gjør det godt i idrett. Enten det er innenfor såkalte verdensidretter eller våre nasjonalidretter. Det er ikke til å legge skjul på at vi som nasjon har fostret mange idrettsstjerner gjennom årene. De fleste innenfor vinteridretter, men også i helårsidretter. Når vi går inn i nok en sesong med ski- og vinteridrett er det mange kjente fjes som vil forsvare de norske fargene i løpet av vinteren. Nye stjerner vil garantert komme, men det er også noen som ikke blir å se på startstreken. 

Dette vil være den første sesongen uten et av de største ikonene til start under sesongdebuten på Beitostølen, Tour de Ski eller VM i Seefeld. Dette vil være den første sesongen etter at det som er tidenes største skiløper i damelangrenn har gått inn i pensjonistenes rekker. Den kommende sesongen vil avvikles uten av skidronningen Marit Bjørgen vil kjempe om poeng i verdenscupen eller medaljer i verdensmesterskapet.

Ga seg på topp

marit saksehopp målstrek peyongchangDen 7. april 2018 midt under norgesmesterskapet del to i Alta annonserte Marit Bjørgen at sesongen 2017/2018 ville bli hennes siste som langrennsløper på toppnivå. Samme dag tok hun sitt 25. NM-gull og fulgte opp dagen etter med en sølvmedalje. Snakk om å gi seg på topp! Samme kveld som hun annonserte karriereslutt etter den inneværende sesongen, gjorde NRK endringer i sendeskjemaet og satte opp et eget hyllestprogram til tidenes vinterolympier og langrennsløper.

Det startet i Trøndelag i 1980

Marit Bjørgen er som mange store skiløpere gjennom historien født i Trøndelag. Hun kom til verden den 21. mars i 1980, og vokste opp i Rognes i Midtre Gauldal. En bygd som uten tvil ga et godt grunnlag for å bli god på ski. 15 medaljer i OL (8 gull, 4 sølv og 5 bronse), 26 i VM (18 gull, 5 sølv og 3 bronse), 114 individuelle seire samt fire sammenlagtseire i verdenscupen og 40 individuelle medaljer i NM (25 gull, 9 sølv og 6 bronse) sier vel det meste. Ingen har gjort det før henne. Dette er prestasjoner over mange år, men Marit hadde ikke alltid suksess. Mange husker ikke at Marit Bjørgen faktisk også hadde noen sesonger med skuffende resultater etter det store gjennombruddet i 2005. I tillegg til en sesongs permisjon da hun fikk barn.

Karrieren frem til seniornivå

Marit Bjørgen likte å trene hardt. Som barn og ungdom var hun allsidig og holdt på med både handball, fotball og langrenn. Med mye trening hevdet hun seg godt i de aldersbestemte klassene i langrenn. Hun måtte faktisk over grensen til Sverige før hun ikke vant et skirenn for første gang. Det skjedde i Funäsdalen sør-øst for Røros da Marit var i 14-15-årsalderen. Med andre ord lærte hun tidlig å kjenne smaken av gull. Hun kom med på det norske juniorlandslaget i 1998, og fikk sin debut i verdenscupen med en 39.-plass i et sprintrenn i romjulen 1999. Nærmere bestemt i Engelberg den 27. desember.

Det store gjennombruddet på seniornivå

offisielt utøverportrett marit bjørgen Under NM i Steinkjer i 2001 fikk Marit sin første NM-medalje med en bronse på 5 kilometer klassisk. Det gjorde at hun ble tatt ut til VM i Lahti hvor hun mesterskapsdebuterte på internasjonalt seniornivå uten medaljefangst. Senere i 2001 ble Marit tatt opp på skiforbundets elitelag. Hun ble også med til OL i Salt Lake City i 2002, men bortsett fra sølv på stafetten var hun langt unne en individuell medalje. I sin andre sesong på elitelaget fikk hun sin første seier i verdenscupen da hun vant sprinten i Düsseldorf den 26. oktober 2002. Med denne og etterpå markerte hun seg raskt som en av verdens beste sprintere. Tre verdenscupseire og andre gode plasseringer i sprint gjennom sesongen, resulterte i at hun like så godt vant sprintverdenscupen i 2002/2003. Denne sesongen ga henne også den første verdensmestertittelen da hun vant sprintøvelsen under VM i Val di Fiemme i 2003.

Marit Bjørgen slo altså igjennom som en sprinter, men ganske så raskt ble hun også bedre på lengre distanser. Hennes første verdenscupseier på en lengre distanse kom i Gällivare den 20. november i 2004 da hun vant 10 kilometer i klassisk stil. Som nevnte likte Marit å trene hardt, og i sesongforberedelsene til sesongen 2004/2005 delte hun gjerne opp treningen i bolker med intens hardtrening i opptil tolv dager på rad. Ofte med to daglige økter. I denne perioden ble hun trent av Svein Tore Samdal på landslaget.

2004/2005 ble hennes første virkelige store sesong internasjonalt. For første gang vant hun verdenscupen sammenlagt. Og under VM i Oberstdorf i 2005 ble hun for første gang mesterskapsdronning med 5 medaljer. Tre gullmedaljer, en i sølv og en bronse. Det mest overraskende var kanskje at ingen av disse kom i individuell sprint.

Sykdom og nedturer

I 2006 var det OL i Torino. Forut for mesterskapet var Marit plaget med sykdom, og med unntak av en sølvmedalje på 10 kilometer klassisk, endte disse lekene med tidlig hjemreise og skuffelse. Sesongen sett under ett endte likevel med nok en totalseier i verdenscupen.

På nyttårsaften i 2006 vant hun det aller første rennet i nyskapningen Tour de Ski. Resten av sesongen 2006/2007 ble nok en skuffelse. Riktignok ble hun nummer to i verdenscupen sammenlagt, men VM i Sapporo i 2007 endte uten noen individuelle medaljer. Etter et år med Egil Kristiansen som landslagstrener ble gamletreneren Samdal leid inn som Marits personlige trener.

Sesongen 2007/2008 gikk uten et stort mesterskap. Marit ledet Tour de Ski, men måtte reise hjem på grunn av sykdom. I verdenscupen endte hun på en 11.-plass sammenlagt, og det ble etterhvert en debatt om Bjørgens treningsmetoder. For sesongen 2008/2009 var VM i Liberec i 2009 det store målet. Marit startet sesongen i toppform, men som i den foregående gikk det nedover etter jul. Før VM ble hun syk, og mesterskapet endte uten medaljer. I løpet av dette innså Marit at hun måtte slutte med den harde bolketreningen fordi det ble for tungt å ta seg inn igjen etter de harde treningsperiodene. I løpet av sesongen vant hun heller ikke et eneste verdenscuprenn, og hun endte som nummer 10 sammenlagt.

Endelig opptur og OL-dronning

I opptakten til sesongen 2009/2010 var treningsopplegget endret. Det ble fokusert på balanse-, koordinasjons- og teknikktrening samt å legge skuffelser i fortiden bak seg. Siden OL i Vancouver i 2010 var sesongens store mål, valgte Marit å stå over Tour de Ski. I ettertid viste det seg å være et smart valg. Marit Bjørgen innledet OL med en bronse på 10 kilometer i fristill. Så den 10. februar tok hun sin første olympiske gullmedalje da hun vant sprinten i klassisk stil. Med det ble hun den andre kvinnelige norske skiløperen med individuelt gull. Kun Bente Skari med gull i OL i 2002, hadde klart den bragden tidligere. To dager senere gjentok Marit bragden med å vinne 15 kilometer duatlon. Den tredje gullmedaljen kom på 4 x 5 kilometer stafett. Da gikk Marit ankeretappen på lag med Vibeke Skofterud, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira. OL ble avsluttet med sølv på 30 kilometer klassisk, hvor hun ble spurtslått og endte en meter bak erkerivalen gjennom mange sesonger, polske Justyna Kowalczyk. Dermed reiste Marit hjem fra OL med fem medaljer, og ble den tredje norske idrettsutøveren som har klart den bragden. For dette mottok Marit Bjørgen Fearnleys olympiske ærespris. Sesongen avsluttet hun med sin femte verdenscupseier på rad under verdenscupfinalen i Sverige. Det skjedde den 21. mars. På hennes 30-årsdag!

VM-gull på hjemmebane i Holmenkollen

marit flagg målstrek peyongchang 2018I sesongen 2010/2011 var det selvsagt ski-VM i Holmenkollen i Oslo som var sesongens hovedmål. Marit startet sesongen der hun avsluttet den foregående. Etter de to første verdenscuprennene hadde hun vunnet syv på rad. Hun valgte å stå over sprinten i Düsseldorf, men vant deretter de tre neste verdenscuprennene hun stilte opp i. Siden VM i Oslo var det store sesongmålet droppet Marit nok en gang Tour de Ski. 22. januar tok hun sin 43. verdenscupseier i Otepää, og passerte dermed Bente Skari i antall seire i verdenscupen. Og under NM 2011 i Steinkjer sikret hun seg tre individuelle gull. Med dette bakteppet kom Marit til verdensmesterskapet i Holmenkollen som storfavoritt.

Der innfridde hun fra første stavtak og vant den innledende sprinten i fristil den 24. februar foran Arianna Follis og Petra Majdic. Dette var for øvrig Norges VM-gull nummer 100 i langrenn. To dager senere fulgte Marit opp med et nytt gull på 10 kilometer duatlon, etter å ha rykket fra Justyna Kowalczyk og Theres Johaug like før mål. Den 28. februar kom mesterskapets tredje gullmedalje. Denne gang på 10 kilometer klassisk og nok en gang foran erkerivalen Jystina Kowalczyk. Under stafetten på 4 x 5 kilometer gikk Marit nok en gang ankeretappen og inn til seier på lag med de samme tre som under OL året før.

Før den siste VM-øvelsen hadde dermed Marit sikret seg fire gull av fire mulige. Hun var dermed VM-dronning for andre gang, men kunne hun klare å gjøre rent bord? Den nest siste dagen under VM i Oslo opprant med et fantastisk vær. Solen skinte fra en blå, skyfri himmel og inne på skistadion var det fullt. Det var det også ute i skiløypene. Alle ville få med seg dette løpet. Og den avsluttende 30 kilometeren i fristil på denne vakre lørdagen ble virkelig et skirenn for historiebøkene. Det ble tidlig klart at dette kom til å stå mellom to løpere. Begge fra Norge. Marit Bjørgen var en av disse og lenge lå hun an til gull. Men så var det det da at den andre løperen var en Duracell-kanin ved navn Therese Johaug. Og akkurat denne lørdagen hadde hun dagen. Og på en av de siste rundene rykket hun fra Marit Bjørgen og ble suveren verdensmester for første gang. Marit Bjørgen tok sølv og jublet kanskje mer for at det ble nettopp venninnen som vant for første gang, enn at det ble sølv på henne selv.

Før sesongen var over fikk hun med seg to verdenscupseire og tangerte dermed først Jelena Välbes 45 seire i verdenscupen og deretter Bjørn Dæhlies 46 verdenscupseire. Senere ble hun kåret til verdens beste kvinnelige utøver for 2011 av sportsjournalister fra 79 land.

Mer suksess i verdenscup og VM, men også hjertetrøbbel

Etter suksessen i VM var Tour de Ski det store målet i den kommende mesterskapsfrie sesongen. Marit vant det første rennet i verdenscupen, og med 47 seire tronet hun alene på toppen av listen over antall seire i enkeltrenn. Under Tour de Ski vant Justyna Kowalczyk de tre første etappene og deretter vant Marit de fire neste etappene. Deretter vant Kowalczyk den åttende etappen. Under den siste etappen tok Marit igjen Justyna før avslutningsbakken, men opp slalåmbakken gikk den polske løperen raskest og vant dermed touren sammenlagt. Resten av sesongen knivet disse to om ledelsen i verdenscupen, men til slutt var det Marit som tok sin tredje sammenlagtseier i verdenscupen ved å vinne den for sesongen 2011/2012 med 270 poeng.

vinnerlykke marit bjørgen ol 2018Sesongen 2012/2013 var en ny mesterskapssesong, men før VM i Val di Fiemme kom sesongens andre store hovedmål, Tour de Ski. Dette ble det imidlertid ikke noe av, for under trening i Trøndelag like før jul i 2012 opplevde Marit hjerteforstyrrelse, og av den grunn valgte hun naturlig nok å stå over touren. Heldigvis var ikke dette alvorlig, og i «come-backet» vant hun nok et verdenscuprenn. Og før VM tok hun sitt 16. NM-gull og tangerte dermed rekorden til Oddvar Brå fra 1987 som Bente Skari tangerte i 2003.

Under verdensmesterskapet stilte Marit opp i fem øvelser. Det endte med fire gull og et sølv. Dermed ble hun for tredje gang VM-dronning. Det første gullet kom på sprinten foran svenske Ida Ingemarsdotter og Maiken Caspersen Falla. Det neste kom på 15 kilometer duatlon. Det ble en skikkelig norsk storeslem På de neste plassene kom nemlig Therese Johaug, Heidi Weng og Kristin Størmer Steira. Dette var Marits tiende VM-gull, og dermed passerte hun Bjørn Dæhlies ni VM-gull. 10 kilometeren i klassisk endte med sølv bak Therese Johaug, før Marit sikret gullet på stafetten etter at lagvenninnene som endte på plassene to til fire på duatlon, hadde gjort forarbeidet. VM ble avsluttet med at Marit Bjørgen klarte sesongens hovedmål, nemlig å vinne den avsluttende distansen på 30 kilometer i klassisk stil ved å distansere Kowalczyk og Johaug like før mål.

Et nytt OL med 3 gullmedaljer

I sesongen 2013/2014 valgte Marit å gå Tour de Ski selv om OL var det store målet. Hun vant prologen, men måtte avbryte og reise hjem på grunn av sykdom. Imidlertid satte ikke denne henne tilbake, og hun viste gryende storform da hun vant de to siste verdenscuprennene før OL i Sotsji.

OL startet med nok et OL-gull på 15 kilometer duatlon foran Charlotte Kalla og Heidi Weng. Deretter fulgt to mindre gode OL-løp. Først falt Marit i oppløpet i semifinalen på sprinten, og deretter ble det til Marit å være, en litt skuffende femteplass på 10 kilometer klassisk. Stafetten gikk heller ikke bra, og med smørebom endte Norge på en særdeles skuffende femteplass. Bedre gikk det i lagsprinten. Der ble det gull sammen med Ingvild Flugstad Østberg foran Finland og Sverige. Den avsluttende 30 kilometeren i fristil var nok en gang et av sesongens hovedmål. Og det klarte Marit å innfri ved å ta sitt tredje gull under OL i Sotsji, og hennes sjette til sammen. Nok en gang ble det norsk storeslem i og med at Therese Johaug og Kristin Størmer Steira sikret seg henholdsvis sølv og bronse. Dette var for øvrig 12. gang i OL-historien at det ble tredobbelt norsk, men første gang at de norske kvinnene tapetserte seierspallen.

Under del to av NM tok Marit sitt 17. gull da hun vant 30 kilometer i fristil, og med det ble hun langrenssløperen med flest NM-gull.

Endelig seier i Tour de Ski og flere VM-gull

Marit hadde vunnet det meste i sin karriere, men i Tour de Ski hadde det aldri blitt sammenlagtseier. Kunne de endelig skje i VM-sesongen 2014/2015? Før jul i 2014 vant hun fire av syv verdenscuprenn, så formen var god. Under Tour de Ski vant hun de fem første løpene. Det hadde ingen klart tidligere, og endelig fikk hun sin første sammenlagtseier i touren. Foran Therese Johaug, Heidi Weng og Ragnhild Haga. En skikkelig norsk storeslem! Før VM hadde Marit allerede vunnet verdenscupen sammenlagt, og i VM sikret hun seg gull på den første distansen som var sprint i klassisk stil. Deretter ble det stang ut på 15 kilometer duatlon og smørebom på 10 kilometer i fristil, før hun som ankerkvinne nok en gang sikret gullet på 4 x 5 kilometer stafett på lag med Heidi Weng, Therese Johaug og Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Mesterskapet i Falun ble avsluttet med sølv på 30 kilometer klassisk bak en suveren Therese Johaug.

Barnefødsel, sabbatsår og 27 nye seire i verdenscupen

marit og marius Da hun vant tremilen i Holmenkollen tok hun samtidig sin 75. seier i verdenscupen. Denne sesongen sikret hun seg i tillegg til sammenlagtseieren i verdenscupen, også sprintcupen og distansecupen. Det hersket lenge en del usikkerhet om hvorvidt Marit skulle legge opp etter sesongen 2014/2015, men på vårparten gjorde hun det klart at hun tok en sesong til. På Sankt Hansaften kom imidlertid en kontrabeskjed. Dog av den positive varianten. Hun skulle i stedet stå over sesongen 2015/2016 fordi hun ventet barn. Den 26. desember fikk hun og samboer Fred Børre Lundberg en sønn.

Mens hun tok et hvileår fra konkurranser fikk hun likevel 27 seire i verdenscupen. Det internasjonale skiforbundet endret nemlig reglene slik at etappeseire i Tour de Ski skulle telle som verdenscupseire. Uten å konkurrere hadde Marit plutselig 102 seire i verdenscupen i stedet for 75.

Comeback med 4 VM-gull og dronning i nok et mesterskap

Etter en sesong uten konkurranser på høyt nivå, men med godt treningsarbeid var det klart for et comeback i sesongen 2016/2017. I hennes første verdenscuprenn tok hun like så godt sin 103. seier på 10 kilometer klassisk i Kuusamo. Marit valgte deretter å droppe Tour de Ski og fokusere alt på VM i Lahti. I forkant av VM tok hun ytterligere tre nye seire i verdenscupen. Den 25. februar tok hun sitt 15. VM-gull, og med det ble hun den mestvinnende i et VM i antall gullmedaljer. Senere i VM tok hun også gull på 10 kilometer klassisk og på den avsluttende 30 kilometeren i fristil. Der ble det nok en gang firedobbelt norsk med Heidi Weng, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ragnhild Haga på plassene to til fire. Stafetten ble også vunnet av Norge, og nok en gang var det Bjørgen som gikk ankeretappen, etter at Maiken Caspersen Falla, Heidi Weng og Astrid Uhrenholdt Jacobsen ikke hadde skuslet bort gullsjansene på de tre første etappene. Marit Bjørgen reiste dermed hjem fra VM med fire gull i bagasjen etter å ha tatt sitt 18. VM-gull i karrieren. Nok en gang var hun mesterskapets dronning. Sesong ble avsluttet med seier i verdenscupfinalen og to nye NM-gull.

OL-dronning og game over

Bjørgen valgt nok en gang å stå over Tour de Ski i forberedelsene til OL i Pyeongchang, men sikret seg tre nye NM-gull i forkant av OL. Under OL sikret hun seg sølv på 15 kilometer duatlon, bronse på 10 kilometer fristil og en bronse på lagsprinten sammen med Maiken Caspersen Falla. På 4 x 5 kilometer stafett sørget hun for norsk gull i spurten på ankeretappen og vant sammen med Ingvild Flugstad Østberg, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ragnhild Haga. På den avsluttende 30 kilometeren i klassisk vant hun suverent og tok dermed sitt åttende OL-gull, og ble tidenes mestvinnende vinterolympier fordi hun har flere bronsemedaljer enn Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie.

Etter OL vant hun tremilen i Holmenkollen for syvende gang, og hun avsluttet karrieren med å ta sin 114. verdenscupseier i verdenscupfinalen samt sitt 25. NM-gull. Snakk om å gi seg på topp!  Vi koster på oss et lite sammendrag av nettopp tre-mila i Kollen 2018, en liten måned før hun gjorde det klart at hun pensjonerte seg fra toppidretten. Slike idrettsutøvere vokser ikke på trær!